Tilbodsstruktur for vgs i Vestland fylke

Det skal vedtakast ein heilskapleg plan for tilbodsstruktur for vidaregåande skule i Vestland fylkeskommune. Utkast til plan har vore ute på høyring, og saka skal handsamast politisk i fylket i haust.

Les om prosessen på fylket sine nettsider her.

Nordhordland Næringslag leverte høyringssuttale i mai, samt ein felles uttale saman med Region Nordhordland. Etter at fylkesdirektøren si innstilling til fylkespolitikarane vart kjent sendte vi eit nytt felles oppfølgingsbrev til politikarane i Vestland fylke.

Du kan lese innspela her:

Endeleg Nordhordlandstunnel – etter 30 år

Det er svært gledeleg at E39 Vågsbotn-Klauvaneset skal starta opp i første del av Nasjonal Transportplan. Prosjektet er klart for bygging i 2027, og etter 30 år med planlegging kan vi endeleg gleda oss til å bli kvitt kømarerittet på hovudvegen i nord til og frå Bergen.

 

— Vi har jobba tett opp mot prosessen med å få på plass tunnelen, som er livsnerven til Bergen for alle som bur i Nordhordland. I dette arbeidet har vi møtt stor forståelse i det politiske miljøet, og der vil eg spesielt trekkja fram Marte Mjøs Persen i Stortinget. Vi registrerer at ho har stått rakrygga for å kjempa inn prosjektet, seier dagleg leiar Beate S. Korsøen i Nordhordland Næringslag.  

Lokalt har Nordhordlandsregionen også opplevd betydeleg auka velvilje og stå-på-innsats frå Bergen og byrådet siste året. Bergen og Nordhordland jobbar no godt saman for å sikra at prosjektet endeleg skal starta opp.

Reguleringsplanlegginga for Nordhordlandstunnelen har pågått i eit halvt års tid. Ein prosjektstab er på plass og Statens vegvesen sin reguleringsplan skal vera klar hausten 2025. 

— Derfor er det svært gledeleg at regjeringa sluttar seg til denne framdriftsplanen og bidrar til at Nordhordlandstunnelen endeleg blir realisert, seier regionrådsleiar Lars Fjeldstad og dagleg leiar Rune Heradstveit i Region Nordhordland.

 

Svært rimeleg for staten – bør starta straks

E39 Vågsbotn-Klauvaneset er den vegstrekninga i vest der det brenn mest med strakstiltak på ein tofelts veg med opp mot 30.000 bilar kvar dag. Vegstrekninga inngår i prosjektet Ringveg Øst i Bypakke Bergen, der det er prioritert 2,1 MRD (2023-kr) i bompengebidrag til ringvegen. Desse lokale midlane kan etter lokalpolitisk forankring brukast for å sikra oppstart av Nordhordlandstunnelen i løpet av dei komande 3 åra.  

Og staten får mykje igjen for pengane. Prosjektet har ein kalkyle i dag på 6,8 MRD kr, der 2,1 MRD gjeld allereie innbetalte bompengar og 1,7 MRD er moms. Det medfører statlege kostnader på maks 3 MRD kr.

 

Viktig å jobba inn mot dei årlege budsjetta

Vi kjem til å følgja prosessen tett inn mot stortingsbehandlinga for å sikra at prosjektet overlever i sluttforhandlingane som ofte inntreff når heile NTP skal avgjerast av Stortinget.

Kampen kjem likevel til å pågå kvart år framover til prosjektet har starta opp og er ferdig bygd. NTP er ein rammeplan, og vi må derfor jobba for at prosjektet får dei nødvendige årlege løyvingane.

Men i dag er det glede, ikkje minst blant trafikantane som er lei av dagleg køståing. No ser vi fram mot byggestart og betre trafikkflyt for folk flest og til meir likeverdige konkurranseforhold i tid og avstand for næringslivet. Dette gjeld særleg for Mongstad og Fensfjordbassenget, der Region Nordhordland framover skal vera ein av drivarane i arbeidet for nasjonen si grøne omstilling.

Plan for sjøareal er vedtatt

Det interkommunale planutvalet (IKPU) tilrår at kommunestyra vedtek planen for sjøareal.

IKPU har no gjennomført prosessen etter det mandatet dei fekk av kommunestyra og har utarbeida eit forslag til arealplan for sjøareala som dei tilrår kommunestyra å vedta. Kommunestyra skal vedta arealplanen for sin kommune, men den bygger på ein samordna plan i regionen. Planen har felles føresegn, planskildring, konsekvensutgreiing og kunnskapsgrunnlag.

Planen har vore ut på tre høyringar. IKPU meiner at den planen som no vert lagt fram for kommunestyra til vedtak bygger på ein grundig prosess og det er viktig at planen no vert vedteke slik at dei endringane som planen legg til rette for kan realiserast.  

Vår bransjegruppe for havbruk har deltatt i prosessen og kome med fleire innspel på vegne av næringa.

Tre konkrete areal har vore til mekling hos Statsforvaltaren. To av areala fann ei løysing, mens eitt vart ikkje løyst. Det gjeld ønskje om eit område - aust/sør på Fedje - Hjeltevarden til akvakultur. Arealet vil ha uavklart rettsverknad til saka er endeleg avgjort. 

Her kan du lese dokumenta:

Vedteken plan for sjøareal - Region Nordhordland

 

Uttale: Forventningar til vidare fylkessamarbeid

Seks parti vil vidareføre samarbeidet i fylkespolitikken dei neste fire åra. Ap, Sp, SV, KrF, Venstre og MDG spenner bogen høgt, men må leggje meir vekt på vedlikehaldet av fylkesvegnettet og utbygging av dei store samferdsleprosjekta.

Saman med Næringsalliansen har vi sendt uttale til Vestland fylkeskommune.

Næringsalliansen Vestland blei stifta i 2008. Alliansen er eit nettverk samansett av 16 næringsforeiningar i Vestland. Saman representerer dei meir enn 3000 bedrifter og 150.000 arbeidsplassar og er ein viktig aktør når det gjeld næringsutvikling i heile fylket.

Nytt medlem: Advokatfirmaet Kyrre

Advokatfirmaet Kyrre ANS er nyinnmeldt medlem i Nordhordland Næringslag, og utvider sin satsing i Alver.

Advokatfirmaet Kyrre har 20 advokater, og bistår næringsdrivende og private innenfor de fleste sivilrettslige områder, som fast eiendom, arbeidsrett, entreprise, plan og bygg, selskapsrett og skatterett, transaksjoner, gjeldsforhandling og konkurs, erstatning og forsikring, arv og skifte og tvisteløsning. I 2023 har Kyrre utvidet sitt kontor i Galteråsen i Knarvik til to kontorer, og har åpent tre dager i uken.

 

Advokatfirmaet Kyrre kan tilby solid og spesialisert kompetanse til konkurransedyktige priser. Firmaet holder til i Bergen, med kontorer i Alver og Bjørnafjorden.

Velger Framos pumpesystemer til Norsk havteknologisenter

Statsbygg har tildelt Framo en utviklingskontrakt for pumpesystemer til Norsk havteknologisenter som er under bygging for NTNU og SINTEF i Trondheim. Leveransen omfatter 96 pumper som skal pumpe enorme mengder vann for å skape havstrømmer i havbassenget ved forskningsanlegget.

 

– I antall pumper er dette det største enkeltanlegget vi skal levere til noensinne, sier salgssjef Terje Ljones i Framo Aquaculture.

Fra venstre Øyvind Hellan, Forskningsdirektør, SINTEF Ocean, Kjersti Skjelle Paulsen, Prosjektleder, Statsbygg, Terje Ljones, Salgssjef, Framo Aquaculture. Foto: Framo

Havbassenget ved forskningsanlegget er 60 meter langt, 50 meter bredt og 12 meter dypt, og gjør det mulig å teste store, komplekse konstruksjoner under realistiske forhold. Målet er å utvikle og prøve ut ny teknologi knyttet til havet, øke sikkerheten og effektiviteten til eksisterende løsninger, og styrke Norges posisjon som en ledende havteknologinasjon.

Illustrasjon av det nye havbassenget. 3D illustrasjon, Statsbygg/LINK Arkitektur

Enorme vannmengder
De hydrodynamiske laboratoriene ved senteret brukes til å simulere realistiske forhold på havet for å teste, utvikle, sikre og forbedre installasjoner som blant annet offshore konstruksjoner skip, fiskemerder og havvindturbiner, før de tas i bruk.

– Systemet vårt skal pumpe enorme mengder vann for å simulere havstrømmer sammen med realistiske bølger. Kapasiteten er på 225 kubikkmeter i sekundet, tilsvarende 810.000 kubikkmeter i timen. Det er omtrent dobbelt av normal vannføring i Nidelven. Det sier litt om kapasiteten, sier Ljones.

Illustrasjon som viser dimensjonene på selve pumpeinstallasjonen. 3D illustrasjon, Framo/NagellD


Stor fleksibilitet
Pumpesystemet er designet og utviklet ved Framos fabrikk på Flatøy utenfor Bergen. Dette er en del av en serie pumper med stor kapasitet og lave løftehøyder, som i utgangspunktet er utviklet for å betjene akvakulturanlegg med fisk i lukkede eller semilukkede anlegg. De energioptimaliserte pumpene blir installert i returkanaler i bassengveggen, med individuell turtallsstyring som gir stor fleksibilitet til å variere strømhastigheten i ulike dyp. Ordren omfatter også vannrettere foran og bak pumpen, frekvensomformere, installasjonsutstyr og et kontrollsystem som skal integreres med anleggets hovedstyring.

– Dette er den første kontrakten for den nye pumpemodellen SX1000, en permanentmagnetmotor-drevet pumpe som er basert på pumpesystemene vi har designet og utviklet for havbruksnæringen siden 2018. Pumpene har egenutviklet motor og propellblader. At vi nå får levere en stor serie, betyr også at vi kan investere mer i fabrikkene våre, optimalisere produksjonen og få opp en høyere leveringstakt. Med denne leveransen beviser vi at denne teknologien også er velegnet og konkurransedyktig i andre segmenter enn havbruk. At Statsbygg velger Framo, er også en stor anerkjennelse og en strålende referanse for oss som leverandør, sier Ljones.

Beate S. Korsøen blir ny daglig leder

Beate S. Korsøen er ansatt som daglig leder i Nordhordland Næringslag.


Styret i næringslaget har gjennomført prosessen med bistand fra eksternt rekrutteringsbyrå. Etter en grundig og god prosess er styret godt fornøyd med rekruttering av ny daglig leder og tror at Beate kommer til å gjøre en fantastisk innsats for laget.

– Med sitt kontaktnett etter mange år i Sparebanken Vest, erfaringen hun har fra PSW på Mongstad, samt den gode innsikten hun har om næringslaget gjennom sin tid som styreleder, er hun en verdig arvtaker etter Baste Tveito, sier Stine Brandsdal, nestleder i styret.

Beate starter i den nye jobben 1. mai.

Høringsuttalelse: Grunnrenteskatt havbruk

Sammen med Næringsalliansen i Vestland har vi utarbeidet og sendt høringsuttalelse i forbindelse med innføring av grunnrenteskatt på havbruk.

Næringsalliansen Vestland ble stiftet i 2008. Alliansen er ett nettverk sammensatt av 16 næringsforeninger i Vestland. Sammen representerer vi mer enn 3000 bedrifter og 150.000 arbeidsplasser og er en viktig aktør når det gjelder næringsutvikling i hele fylket.

Er du på jakt etter nyutdannede?

Hver måned besøker tusenvis av studenter og nyutdannede jobbportalen til Utdanning i Bergen. Legg ut gratis jobbannonse og få tak i arbeidskraften bedriften din trenger.

 

I Bergen er det over 40.000 studenter. Mange av disse er blant de dyktigste og mest motiverte innen sitt fagfelt. Noen av dem er på jakt etter sin første fulltidsjobb, mens andre ønsker en deltidsstilling ved siden av studiene.

 

Vil du kapre de beste nyutdannede før de går til andre? Eller trenger du deltidsansatte? Ta i bruk jobbportalen til Utdanning i Bergen!

 

Ledige stillinger for studenter i Bergen

 

Her kan du legge ut gratis stillingsannonser rettet mot studenter og nyutdannede. Hver måned får portalen besøk av tusenvis av jobbsøkende studenter.

 

Studiestedene i Bergen utdanner kandidater innen alle fagfelt. I jobbportalen vil du derfor kunne finne akkurat den kandidaten du er ute etter.

Framo rendyrker akvakultur-satsingen

Framos satsing på utvikling av pumpesystemer til akvakulturnæringen har vært svært vellykket. Nå legges dette ut i egen divisjon – Framo Aquaculture.

Hovedkontoret til Framo Aquaculture ved Florvåg på Askøy. Foto: Framo

Satsingen på pumpesystemer til akvakulturnæringen har siden 2018 vært drevet i regi av Framo Innovation. Denne avdelingen ble opprettet for å finne og utvikle nye forretningsområder basert på Framos unike kompetanse og verdensledende pumpesystemer. Akvakultur ble tidlig utpekt som et av satsingsområdene, og nå er virksomheten blitt så omfattende at den kan stå på egne ben.

 

– Våre pumpesystemer til akvakulturnæringen har fått en fantastisk mottakelse. Det har åpenbart vært er stort behov for en solid industriell aktør som kan utvikle nye løsninger i tett samarbeid med næringen. Samtidig er det et stort behov for å gjøre bransjen mer effektiv og miljøvennlig, sier Oddbjørn Jacobsen. Han har ledet Framo Innovation siden oppstarten for fire år siden, og vil nå lede den nye akvakulturdivisjonen som sidestilles med Framos to andre store divisjoner, Marine og Offshore.

 

Akvakulturdivisjonen har til nå blitt bygget opp gjennom organisk vekst og oppkjøp. Det er også utviklet egne pumper spesielt for oppdrettsbransjen. Den største av disse er SR2000 som flytter 20 000 kubikk i timen med vann. For å sette dette mer i perspektiv utgjør dette to vanlige skolenbasseng i minuttet. Andre egenutviklede nyvinningene er AquaStream, som er et pumpesystem som gir bedre tilførsel og distribusjon av friskt vann til eksisterende oppdrettsmerder der det er behov for hyppig vannutskiftning. Framo har også installert pumpesystemer ved det landbaserte oppdrettet Andfjord Salmon som optimaliserer strømnings- og rørarrangementene i det lukkede anlegget, for å gjenskape laksens naturlige omgivelser i bassenget på Andøya. I tillegg er det solgt pumpesystemer til andre havbruksbedrifter i inn- og utland.

I 2021 ble Framo medeier i selskapet StadionLaks sammen med LingaLaks. Sammen skal de utvikle Stadionbassenget, et lukket flytende produksjonsanlegg som er planlagt å stå ferdig i 2023. Hensikten er å kunne utvikle og teste ny pumpeteknologi ute i feltet. Samme år kjøpte Framo pumpeleverandøren LiftUP AS i Eikelandsosen. Selskapet er markedsleddene innen død-fiske pumper, men har også utviklet pumper som fjerner slam fra oppdrettsmerder. Slikt organisk avfall som fôrrester og avføring fra fisken, er en særdeles næringsrik og uutnyttet ressurs som kan anvendes til både biogass og gjødsel. Virksomheten har nå flyttet inn i egne lokaler i et av Framos bygg på Vengjaneset i Fusa.

Oddbjørn Jacobsen, direktør Framo Aquaculture. Foto Øystein Klakegg

– Vi har ambisjoner om å bygge Framo Aquaculture til en solid aktør innen leveranser til oppdrettsbransjen. Dette vil skje både gjennom organisk vekst og fremtidige oppkjøp, sier Jacobsen.

Regjeringa må snu i tide!

I ei tid med stor uvisse har regjeringa vald å gjere uvissa større gjennom eit omfattande angrep på lønnsamt norsk eigarskap. Framlegget om auka grunnrenteskatt, auka produksjonsavgift, auka formuesskatt og naturressursskatt vert opplevd som eit angrep på distriktsnæringar og norsk eigarskap. Med eit pennestrok er optimisme og framtidstru snudd til uro i rådhus og lokalsamfunn langs heile kysten.

 

Stigande renter, inflasjon og høge energiprisar vert møtt med endå høgare kostnadar gjennom grunnrenteskatt på havbruk.

Berekraftig utvikling vert sett i fare. Denne skattebelastninga er óg til hinder for innovasjon og nyskaping i næringa - ikkje minst knytt til å løyse berekraftsutfordringar. Fishglobe har til dømes utvikla heilt lukka anlegg som skal stå i sjøen. Desse er klare for marknaden, men sist veke trekte Grieg Seafood seg som investor, med skattesjokket som grunngjeving. Vi ser no fleire slike døme på avlyste investeringar.

Utviklinga av ei norsk suksessnæring er truga når overskotsskatten vert auka med 40 prosentpoeng og nær tredobla over natta. Dette kjem på toppen av auka produksjonsavgift, auka formuesskatt, auka formuesskattegrunnlag og naturressursskatt.

Planlagde investeringar vert stogga. Vi ser no både at slakteriprosjekt vert stogga og kjøpt vekst levert tilbake.

Dette skjer medan skattekommisjonen arbeider og før framlegga frå denne er fremja.

Da grunnrenteskatten nyleg vart avvist av eit stort fleirtal på Stortinget, var det eit kompromiss å innføre ei produksjonsavgift. Noko av grunngjevinga var óg at ein i dag betalar grunnrente på forskot gjennom auksjonane på havbruksløyve. No kjem grunnrenteskatt på toppen av eit skatteregime som frå før er svært høgt for sektoren.

Framlegget inneber heilt klart ei vriding av ressursar frå kysten og distrikta til sentrale strok.

Den auka skatten og manglande frådrag vil vesentleg redusere kva det vil vere mogleg å betale i vederlag for nye konsesjonar. Dette vil gå direkte ut over kommunane, gjennom reduserte inntekter i havbruksfondet. Det er staten som no tek ein større del av inntektene.

Dette trugar utviklinga av næringslivet og lokalsamfunna langs kysten.

Bortfall i investeringar i foredlingsverksemder og ein ekstrem skattesats for produksjon i sjø står direkte i motstrid til eksportmålsetnadane. Det vert no meir lønnsamt å sende laksen ut av landet etter smoltperiode. Når investeringar i bearbeiding vert avlyst, vil meir av fisken gå utanlands for bearbeiding der. Dette inneber tapt verdiskaping, tapte eksportinntekter og tapte jobbar i Noreg.

Resultatet vert færre arbeidsplassar, færre distriktsgründarar, færre oppdrag til vår industri, og ei gåvepakke til våre konkurrentar. Eksport av heil laks er ei gåvepakke til landa sør for oss, som gjerne vil foredle fisken vår. No er det dei som får nyte godt av ringverknaden frå produksjonen i fjordane våre. Verdiskapinga vert eksportert, og velferdsgrunnlaget forvitrar.

Skatten vil kunne føre til at verdiskaping vert flytta frå våre fjordar. Løysingar som gir større avtrykk og er samfunnsøkonomisk mindre ønskjelege, vert gjort bedriftsøkonomisk attraktive. 

Næringsforeiningane langs kysten ropar varsku og vil peike på ein gamal fjellvitregel:

«Det er inga skam å snu»! Vi veit at verknaden av dette er liten i kroner og øre på budsjettet for neste år. Difor vil vi óg leggje til at denne gongen kostar det heller ikkje mykje å snu.

Vi ber om at Stortinget legg bort skatteskjerpingane og fokuserer på å realisere vekstpotensialet, i staden for å stogge utviklinga.

Grunnrenteskatt og formueskatt stoppar utviklinga i norsk havbruk

Sist onsdag stod statsminister Støre og finansminister Vedum på trappa av Blaafarveværket i Åmot og presenterte ein grunnrenteskatt på 40 prosent for havbruksnæringa. Alle selskap vert ramma av forslaget, òg dei små, fordi alle må betale auka produksjonsavgift, og ei ny naturressursavgift.


I 2021-statsbudsjettet blei dessutan formueverdien av konsesjonar kjøpt før 1998 auka til det selskap kjøpte vekst for i siste auksjonsrunde. Dette førte til ein eksplosiv vekst i formuesskatt for eigarane av lokale oppdrettsselskap – ein skatt som utanlandske eigarar slepp unna.

Samla utgjer dette ei tredobling av skattebyrda for oppdrettsselskap, noko som innskrenkar det økonomiske handlingsrommet betydeleg. Resultatet har – på den korte tida sidan skatteforslaget – blitt kansellering av planlagde investeringar i arbeidsplassar og verdiskaping på sjø og på land. Med eit pennestrøk er optimisme og framtidstru endra til uro i rådhus og lokalsamfunn langs heile kysten.

Djevelen ligg i detaljane. Regjeringa legg opp til at investeringar i settefiskanlegg og foredling på land ikkje skal gje fråtrekk i skatten, i motsetnad til investeringar på sjø. Utviklinga av ein foredlingsnæring i landet har berre vore mogleg på grunn av overskota i sjøproduksjonen. Denne detaljen i skatteordninga gjer at det ikkje vil vere lønsamt å styrke den lokale foredlinga i Noreg, men heller sende laksen ut av landet utan foredling. Dette set eksisterande og nye arbeidsplassar i fare og det aukar næringa sine klimagassutslepp.

Og ikkje minst er eksport av heil laks ei gåvepakke til landa sør for oss, som gjerne vil foredle fisken vår. Slik får dei ringverknadene frå produksjonen i fjordane våre langs Norskekysten.


Næringsalliansen Vestland blei stifta i 2008. Alliansen er eit nettverk samansett av 16 næringsforeiningar i Vestland. Saman representerer dei meir enn 3000 bedrifter og 150.000 arbeidsplassar og er ein viktig aktør når det gjeld næringsutvikling i heile fylket.

Viking Aqua og Framo går sammen om ny teknologi

To av våre medlemmer, Viking Aqua AS og Framo AS, har signert partnerskapsavtale for å utvikle ny og unik pumpe- og vannstrømsteknologi for det landbaserte oppdrettsanlegget som skal bygges i Skipavika, Gulen.

Gjennom de siste to årene har det blitt arbeidet med sprengning og planering av tomten på de 200 målene med areal, hvor det landbaserte anlegget skal bygges. Den første byggefasen forventes å starte mellom første og andre kvartal i 2023. Anlegget er designet for 33 000 tonn biomasse ved full produksjon, hvorav 5 600 tonn som postsmolt og 27 400 som matfisk. Full produksjon anslås til å skje i 2028.

Framo designer, konstruerer, produserer, installerer og vedlikeholder pumpesystemer for sirkulasjon av væsker, slamoppsamling og oppsamling av død fisk. Selskapet har videre kompetanse på optimalisering av vannlogistikk og tankhydrodynamikk, og bidrar til å optimalisere vannstrømmen med hensyn til fiskevelferd og energioptimalisering.

Partenes felles formål er en ambisjon om å skape et best mulig landbasert RAS-anlegg med fokus på å generere noe nytt og unikt, og samtidig levere på effektivitet og automatisering. Intensjonen er å etablere et partnerskap som ikke opphører ved overlevering av de teknologiske løsningene, men som motiverer til videreutvikling og forbedring av bærekraft, fiskevelferd, drift, produksjon og teknologi.

«Vi er utrolig stolte over å ha blitt valgt som partner av Viking Aqua. Deres fokus på bærekraftig fiskeoppdrett passer som hånd i hanske med Framo sin unike Active Flow Control teknologi og våre visjoner. Viking Aqua løfter havbruksnæringen ved å bygge neste generasjons RAS-anlegg på land, og vi i Framo er klar til å være med på denne reisen», sier direktør i Framo Innovasjon Oddbjørn Jacobsen.

Ingar Valvik som er CEO i Viking Aqua uttaler følgende; «Vi er godt fornøyde med å få etablert en avtale med en sterk industriell partner som Framo. Framo har gjennom en årrekke levert sine kunder og samarbeidspartnere tjenester og produkter som er verdensledende, blant annet med sitt fokus på industriell utvikling og leveranse. Vårt felles mål er å transformere disse erfaringene med Viking Aqua sine planer og ambisjoner. Sammen med resten av partnerskapet skal vi utvikle en industriell virksomhet i Skipavika som er unik i sitt slag i verden innenfor oppdrett», sier Valvik avslutningsvis.

Se bildene fra Nordhordland Awards!

Nordhordland Awards ble nok en gang en suksess. 140 gjester inntok den røde løperen på Alver Hotel for å feire næringslivet i regionen.


Kvelden bød på prisutdelinger, pengedryss og underholdning. Næringsfondet i Alver ble markert, og Sparebanken Vest delte ut totalt 600.000 kroner i SPINN-midler til Nordhordland Adventures, LOBAS Solar, Romarheim Entreprenør og Feddie Distillery.

Kvelden ble toppet med kåring av Årets bedrift 2021. Prisen blir delt ut av Strilen og Sparebanken Vest i samarbeid med Nordhordland Næringslag. I tett konkurranse med H. Sandvik AS og KG Elektro AS var det Kilstraumen Brygge AS som stakk av med seieren.


Se bildene fra kvelden!

Foto: Fotograf Trude Brun Wilhelmsen

Næringslaget og NAV vil ha fleire personar ut i jobb

– I regionen vår er arbeidsløysa no rundt 2 % og dei fleste bedriftene har mykje å gjere. Samtidig er fleire hundre personar under 30 år utan jobbtilbod. No vil me bidra til eit krafttak for å gje desse ein moglegheit, seier Baste Tveito.

Gjennom hausten og vinteren har næringslaget hatt ulike møtepunkt med NAV i Nordhordland, gjennom bransjegruppene og på ein del andre arenaer. Her har vi fått teikna ein situasjon der eit stort tal unge i regionen står utanfor arbeidslivet, og er på ulike stønadar.

– Dette synest me er svært leit. Det handlar om unge folk rundt i bygdene som blir sitjande heime, potensiell arbeidskraft som blir ståande ubrukt, samstundes som bedriftene verkeleg har behov for å rekruttere. Om ein har avbrote vidaregåande, har hól i cv-en eller helseutfordringar som har gjort ting vanskeleg, så treng ikkje det bety at toget har gått.

– Gjennom eit løft for å inkludere fleire inn i jobb, kan me saman ta eit stort ansvar i lokalsamfunna, seier Tveito. Eg ser på dette som ei naturleg forlenging av engasjementet næringslaget og medlemmene har for læreplassar her i regionen, fortset han.

 

På lag med næringslivet

– NAV har gode tilskotsordningar og rutinar for oppfølging av bedrifter og arbeidssøkjarar, fortel marknadskoordinator ved NAV, Anne-Lise Wilkensen. Bedriftene kan lyse ut stillingar på arbeidsplassen.no eller NAV kan leite etter aktuelle kandidatar.

 –Me har fått på plass jobbspesialistar her i regionen, desse skal drive utvida oppfølging av dei under 30 med spesielt behov for støtte, både i jobbsøk og etter dei er komen i jobb.

– I  tillegg er det under etablering eit eige kompetansesenter for ungdom. Samla sett er vi betre rusta til å hjelpe brukarar og arbeidsgivarar, og med næringslaget og bedriftene på banen også, kan vi få til mykje framover, understrekar Wilkensen.

 

Hjelp til bedriftene

Kristian Ryland er jobbspesialist og rådgjevar i Nordhordland. Han har også bransjeansvar for industri og bygg/anlegg, og samarbeider med bransjegruppene i næringslaget.

–Eg reiser mykje rundt på bedriftsbesøk i regionen. I slike møter får eg informasjon om ulike arbeidsoppgåver, bemanningsbehov og kompetanse, og opplever at arbeidsgivarane er med på tanken om å inkludere. Ofte reiser eg frå slike møter med eit oppdrag – ein jobbmoglegheit eller opning for arbeidstrening. Så deler eg dette med kollegaer i NAV, og arbeidsgivar får presentert ei kandidatliste få dagar etter, seier Ryland.  

– Som jobbspesialist er mitt utgangspunkt at alle kan få – og stå – i ein jobb dersom dei får riktig hjelp med jobbsøk og støtte på arbeidsplass. Det er eit stort og naudsynt fokus på fagopplæring og fagbrev i Noreg, men vi erfarer at det er ulike vegar inn i jobb. I mange tilfelle kan ein starte som hjelpearbeidar, og gjennom bedriftsintern opplæring oppnå ein fagleg dugleik med stor verdi for arbeidsgivar, fortset han.

 

Verktøykassa i bruk

Lønstilskot, mentor-tilskot og inkluderingstilskot  er blant verkemidla NAV har for å fremje tilsetting. Sommaren 2022 har NAV også eit eige lønstilskot for arbeidsgivarar som kan ta inn ungdom i sommarjobb.

– Fast jobb er alltid målet når me jobbar med arbeidssøkjarar. Men i praksis er det ofte naudsynt med ein risikoavlastning til arbeidsgivar, der dei får kompensert økonomisk gjennom lønstilskot. Mentor-tilskot kan komme i tillegg, og betyr i praksis at NAV bidreg til å frikjøpe ein erfaren medarbeidar hos bedrifta, som då får tid til å gi forsterka opplæring av kandidaten, seier Ryland.

– For dei av våre deltakarar som har liten eller ingen arbeidserfaring kan arbeidstrening vere aktuelt. I slike tilfelle er det NAV som yter tiltakspenger. Me følgjer opp deltakar og arbeidsgivar undervegs, og forsøker å fremje overgang til lønna arbeid – med eller utan verkemiddel, held han fram.

– Tida er ein faktor, for dette veit vi i NAV: jo lengre tid ein ung person går utan ein arbeidsrelasjon, jo større risiko er det for varig utanforskap. Meir samarbeid med næringslivet vil hjelpe oss å løfte fleire inn i arbeidslivet. Det er vinn-vinn for alle partar, avsluttar Ryland.

Har di bedrift behov for arbeidskraft? Ta kontakt med:

·         Kristian Ryland, kristian.ryland@nav.no , tlf. 405 57 382

·         Sjå også kontaktinformasjon her https://www.nav.no/no/lokalt/vestland/relatert-informasjon/rekruttering-i-nav-vestland

 

På bildet: NAV har eit godt samarbeid med lokale bedrifter, m.a. Frekhaug Vinduet. F.v.: Kristian Ryland, NAV og Øyvind Birkeland, Frekhaug Vinduet.

Er det noe vi bør vite relatert til næringslivet i Nordhordland?